Farge og maling

Fra interiøret

Fra interiøret

Vi har gjort en fargeundersøkelse av gartneriet og dessuten sett nærmere på hva som var vanlig i perioden.

Gartneriet ble bygd mens den eldste Smedstuen-villaen fortsatt eksisterte. Den eldste villaen var bygd i nygotikk – en stil preget av slake tak, blonder under vindskiene og rare sprosser i vinduene. Dette preger også gartneriet. Sveitserstilen, som overtok hegemoni fra 1860-tallet, har ikke disse kjennetegnene (men bratte tak, ingen blonder, enklere vinduer, vertikalitet). Den eldste villaen ble radikalt bygd om til sveitserstil i løpet av 80-tallet og en kunne tenkt at gartneriet overtok blonder fra villaen i den forbindelse. Imidlertid er blondeutstyret annerledes. Dermed er det nærliggende å anta at gartneriet ble oppført mens den eldste villaen i nygotikk ikke bare hadde utstyret i behold, men også fortsatt ble sett på som ikke helt umoderne, siden man ville bruke formspråket.

Fra boka "Gamle trehus"

Fra boka «Gamle trehus»

Fotoet av villaen viser svært lys veggfarge og ikke veldig mørk farge på listverk. Dette stemmer bra med fargeundersøkelsen. Atypisk nok er selve vinduene ikke mørke, de ser nærmest hvite ut. Det kan kanskje stemme med fargeundersøkelsen, som viser en lys brunoker som opprinnelig farge og hvit som farge ved andre gangs maling.

Eldste Smedstuen

Villaen slik den så ut fra starten i 1860

«Gamle trehus» skriver for øvrig at «på landsbygda» holdt den gamle fargesettingen seg i mange år. Hvite vinduer kan derfor ha vært fortrukket av enkelte utenfor de mest moteriktige kretsene.

«Gamle trehus» skriver at linoljemaling var vanligst i perioden, men ellers mente vi vel at vi sto ganske fritt, ettersom huset har vært malt mange ganger og vi ikke vet med hva slags maling. Vi valgte linoljemaling.

Vi besluttet at vi ville male bygningen i en annen farge enn den røde som hadde preget huset i mange år, for å komme nærmere det nygotiske utgangspunktet. Dette har også noe med status å gjøre, der tidligere rødfarge kanskje signaliserte en lavere status enn bygningen egentlig var tiltenkt da den ble bygd, utfra formspråk og fargevalg.

IMG_6720 IMG_1768

Det meste av sørveggen var innvendig vegg i veksthuset, og har ikke hatt eksteriørfargen opprinnelig. Men hva slags farge er umulig å finne ut nå. Veggen har vært både hvit og rød.

Vi maler den falurød.

 

Fargeundersøkelse utvendig

Svein Rasmussen 10.08.12

tabell fargeregistrering

Veggene er malt 6 ganger (med ulike farger). Tidligere strøk enn vist her er mulig, men må i så fall ha vært tynt og skilt seg lite fra trefargen.

At det er vanskelig å finne gamle lag på dør og dørkarm kan skyldes at døra på et tidsp. er skifta.

Malingstyper er ikke undersøkt og er for de fleste eldre lag neppe mulig uten undersøkelse i laboratorium.

Hvis overstykkene ikke har vært røde, betyr det trolig at de har kommet til på et seinere tidsp.

 

Kurs i linoljemaling på Smedstua 2013 v/Jorun.

Kurset startet med befaring for å sjekke tilstand på underlag, mengde, farge, lokaliteter etc.

Fortidsminneforeningen ønsket noe av bygget malt under kurset. I gulrommet var gavlveggen erstattet med granpanel, mens langveggen hadde innfelt furu. Da kurset uansett ikke fikk tatt mer enn et strøk, bestemte vi oss for kvistlakking og grunning av de ubehandlede overflatene.

Interiør veggfarge ble kodet til 2030-Y20R. Mens eksteriør veggfarge ble tilsendt på epost og skulle være 2005-Y10R, noe som antagelig ble forandret underveis….

Gjorde mengdeberegninger kvelden i forveien og rørte pigmenter, kritt og kiselgur ut i pastakonsistens med linolje. Mengdebestemt til:

  • 150 g rå umbra,
  • 0,5 kg terra gul jord,
  • 1,4 kg titanhvitt,
  • 0,45 kg zinkhvitt,
  • Kritt i lagom mengde,
  • 0,7 kg kiselgur. Disse utgjorde et antatt grunnlag for den fargeblandingen vi stod framfor.

Pigmentene ble godt gjennomtrukket av olje i løpet av natten.

Ved kursstart gikk vi igjennom noe bakgrunnsteori, hva linolje er, framstilling og kvalitet blant annet.

Kursdeltagerne ble satt til å rive pigmenter og med kvistlakking av det nye panelet innvendig. Etterhvert som pigmentene ble ferdigrevet, ble hvert pigmentslag justert med olje i forhold til appliseringsegenskaper, utflyt, dekkevne osv. Deretter begynte fargetilpasningen.

  • Tak: Titanhvitt med omlag 1/3 del Zinkhvitt.
  • Innvendige vegger: Terra gul jord tilpasset med titanhvitt/zink blandingen.
  • Utvendige vegger: Den oppgitte fargekoden hadde endret seg fra lys beige til en grønnlig oppstryksprøve.

Gruppene ble med ut og vi forsøkte i fellesskap å komme frem til pigmentsammensetning. Noe kromoxidgrønt og linolje ble blandet sammen på et lokk med pekefinger. Deretter tilsatt en del hvitt og noe oker, inntil fargen var satt. Da gjensto riving av kromoxid og mengdebestemmelse av de tre kulørene mot hverandre.

Under arbeidenes gang oppsto spørsmål som belyste mange og aktuelle problemstillinger.

Vi avsluttet kurset med maling av ytterveggen før rengjøring, nedpakking og opprydding tok til.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s