Det opprinnelige varmeanlegget

Spor etter varmeanlegget i rom fire

Opprinnelig var huset forsynt med et varmeanlegg, fyrt med ved og siden koks, plassert i en halvkjeller. Koksen ble helt inn gjennom ei luke på utsida. Røykrøret fra denne fyren løp i sløyfe rundt i det fjerde rommet, og videre rundt i veksthuset, før røyken ble dratt opp i den østre skorsteinen. Trolig måtte også ovnen i gulrommet være i gang for å få nok trekk i denne skorsteinen. Det er også mulig det sto en ovn i veksthuset, siden det er brannmur der.

Den vestre skorsteinen ble sannsynligvis brukt for å få trekk nok i fyren til å få røykstrømmen i gang fra start, før den så ble ledet ut i kretsløpet.

Fra gammel veiledning som viser varmeanlegget

Hensikten med varmeanlegget var å unngå frost i veksthuset om vinteren. Gartnerdrengen bodde i huset (gulrommet) for å kunne starte fyren når det nærmet seg minusgrader. Det er sagt at man gjerne hadde et glass vann stående i veksthuset, som det stadig måtte sjekkes ikke fikk ishinne.

Ovnen

Ovnen lå nedpakket i en råtten kasse i ei hytte på Jonsvatnet, rusten og med to brukne plater. Før siste krig sto den i et hus Sanden. Ifølge branntaksten var det akkurat en sånn ovn som sto i gulrommet fra starten.

Amundsens mek. verksted på Nyhavna mente de kunne sveise støpejern, noe den dyktige Amundsen klarte. Dette synes knapt fra utsida. Alle 25 biter ble stålbørstet med rustfjerner, og pågnidd grafittkrem. Dermed var det bare å montere på stedet – en lekker etasjeovn produsert i Trondheim på 1870-80-tallet. Blikkenslager Olaf Hansen laget fint ovnsrør.