Arbeidet siden 2012

Byantikvaren vurderte ca. 1990 bygningen å være av antikvarisk verdi, og sammen med resten av kulturmiljøet på Smedstua ble den spesialregulert til bevaring. På denne tida var bygningen en ruin. På tross av dette sto gartneribygningen fortsatt i mange år til forfalls før Fortidsminneforeningen DTA tok kontakt med kommunen i 2010 for om mulig å berge den i siste liten. Dette førte til at kommunen og foreningen inngikk en 10-årskontrakt, med formål rehabilitering av huset. Verneverdien skal øke og bygningen skal få en bruk til glede for byen.

Dugnad

Antikvarisk istandsetting begynte for alvor våren 2012 med reparasjon av den svært medtatte hovedkonstruksjonen, taket og vestfasaden. Arbeidene har gått i tre sesonger og er utført av Tradisjonsbygg AS, Byggmester Steinar Halvorsen, Viggja Dør- og vindusrestaurering, Elektrikerservice AS og andre håndverkerfirma. Det er nedlagt en betydelig dugnadsinnsats fra Fortidsminneforeningens medlemmer alle de første årene. Prosjektet ble styrt av ei prosjektgruppe i DTA. Gruppa hadde innslag av fagfolk innen restaurering. Økonomisk støtte kom fra Norsk kulturminnefond, Sparebankstiftelsen DNB-NOR, Torstein Erbos gavefond, Sør-Trøndelag fylke, Stiftelsen UNI og Trondheim kommune.

DTA har initiert kurs i vindusrestaurering for aktive håndverkere, som ble holdt ved HiST, og vi har arrangert kurs i produksjon og bruk av linoljemaling, og produksjon og utførelse med komposisjonsmaling for elever i videregående skole, alt lagt til byggeplassen.

Etter utgravinger, studier av gartnerihistoriske kilder, pluss det svenske materialet, har huset vist seg å være mer enestående enn vi hadde grunn til å anta da arbeidet ble påbegynt, teknisk og som type anlegg, men også sosialhistorisk: Husets hovedoppgave var å holde det ekstravagant rike sommerstedet Smedstuen med blomster, frukt og grønnsaker, og trolig delvis fungere som lysthus. I rommet nærmest det som idag er Ladestien var det omfattende blomsterdekorasjoner og et ovalt fontenebasseng midt på gulvet. Både dette og dekorasjoner og bed ellers i dette rommet, var bygd opp av rund elvestein, som var på moten på slutten av 1800-tallet.

Huset viste seg å være bygd med en rekke forskjellige konstruksjonsmåter, til tross for et enhetlig ytre utseende. Det har også gjennomgått endringer siden oppførelsen. Alle disse oppdagelsene har gitt interessant kunnskap om teknologiske og næringsmessige forutsetninger for gartneriet. Vi vet også at det allerede før dette ble oppført 1882-1883, sto et annet ensidig gartneri nesten samme sted, og med samme type varmesystem (røykvarme). Dette må ha blitt oppført tidlig på 1800-tallet, og det var da tilknyttet den kjemiske fabrikken Lysholmsminde.

Det sørvendte glasshuset – veksthusdelen – forfalt og ble fjernet like før 1960. Det er ingen spor etter dette i dag, og om det skal rekonstrueres, blir det etter forbilder fra sammenliknbare prosjekt. Rommet nærmest Ladestien var helt åpent mot veksthuset. Vi har valgt å bygge rulleporter i denne åpningen, som gir dette rommet noen spennende bruksmuligheter på varme sommerdager.

Bygningen peker til Sverige, hvor man med sin herregårdskultur hadde mange ensidige gartnerier, og hvor det fortsatt finnes endel, i varierende grad av forfall. Også i Sverige er et lite fåtall satt istand antikvarisk.